Folkehelse i relasjon til urbant friluftsliv

For å konkretisere folkehelseperspektivet i byplanlegging anvendes – i prosjektet SMS – friluftsliv og sosial integrasjon som to vesentlige inngangsvinkler. Disse to dimensjoner er ytterligere beskrevet nedenfor.

Friluftsliv er et velferdsgode som bør sikres og fordeles jevnt blant alle, som et bidrag til bedre folkehelse, god livskvalitet, økt trivsel, og en bærekraftig utvikling (Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv ‐ Ein veg til høgare Livskvalitet).

Den kan bl.a. realiseres ved å skape gode arenaer for bred og folkelig deltakelse i forbindelse med kommuneplanarbeid og andre strategiske planer på lokalt nivå (Regionplan Agder 2020).

Urbant friluftsliv

Det er ikke begrenset til kun opphold i mer eller mindre urørt natur. Her omfattes også menneskepåvirket natur, landbrukets kulturland-skap og naturinnslag i byer og boligområder. (Nasjonalt folkehelseinstitutt, Sammenhengen mellom positive miljø-faktorer og helse. Kap. C.2. 2008).

Viktige miljø- og helsefaktorer er her blant annet muligheter for rekreasjon, fysisk aktivitet og sosiale møteplasser.

Det er også naturlig at urbane friluftskvaliteter innehar tilgjengelighet for alle med tanke på eldre, barn og unge, mennesker med funksjonsnedsettelse og etniske minoriteter. Betydningen av tilgang til naturkvaliteter, bruk av områder (turløyper/stier) og nærhet. (forskning, rapporter og annen dokumentasjon).

Kommentarer inaktiverade.