Integrasjons- og likestillingsperspektivet

Integrasjonsperspektivet er et uttalt fokus i SMS-prosjektet. Malmökommissionen har produsert interessante rapporter om temaet, blant annet ”Stadens rumsliga påverkan på hälsa – ett diskussionsunderlag framtaget för Kommision för ett socialt hållbart Malmö” (Engquist, Larsson og Pelin 2012). Her er noen sentrale deler fra rapporten som kan fungere som inspirasjon.

Hvilke faktorer er det i det fysiske miljøet som bidrar til en ulikestilt helse? Hvilke muligheter har byplanleggingsprosesser og deres sluttresultat til å oppnå mer likestilte forutsetninger for en god helse?

Anbefalte tiltak fra sluttrapporten i Malmö

  • Det bygde miljøets utforming kan bidra til at eksempelvis geografiske enklaver med egne (og uønskede) levemønstre kan integreres i en helhet der andre normaliteter råder. Med tiltak som utvider individets sosiale sfære øker mulighetene for at sosiale bestemmelsesfaktorer som bidrar til den ulikestilte helsen får redusert betydning.
  • Det er betydningsfullt med store og små arenaer der mennesker fra alle grupper kan møtes likestilt og føle seg delaktige i bylivet.
  • Tett by med små avstander blir et spaserturvennlig område og et støttende miljø for et aktivt liv, noe som fremmer sosial samhørighet. Beboerne blir kjent med sine naboer, og tillit skapes.
  • Et godt fysisk miljø er ekstra viktig i områder der mange beboere har begrensede ressurser. Miljøet eliminerer ikke segregeringen, men kompenserer i en viss grad for dens negative konsekvenser. De som allerede befinner seg langt nede på den sosioøkonomiske stigen er også de som påvirkes mest negativt av ytterligere forverringer i det fysiske miljøet. Ett og samme miljø påvirker mennesker ulikt, mye ut fra deres sosioøkonomiske status – den som er ressurssterk, påvirkes mindre.
  • Jo mer segregerte boforholdene er, desto viktigere er det å kunne tilby møtesteder og muligheter til å møte andre grupper med andre livsstiler. Ved trangboddhet er det ekstra viktig å tilby alternativet til hjemmet, da man i større grad omgås utendørs eller på andre møtesteder.
  • Ulikestilte forhold gjenspeiles ikke bare i helsen, men også i ulikestilte sosiale sfærer. Det kan sees som normalt at man ikke greier skolen, ikke har arbeid, at det forsøples og vandaliseres. Geografisk avgrensede enklaver/geografisk avgrensede normaliteter er i første rekke det problemet Malmökommissionen setter fokus på koplet til fysisk planlegging. Her har byplanleggingen en sjanse til å forandre det fysiske miljøet slik at mennesker med ulik bakgrunn har større mulighet til å møte hverandre.

Eksempel på tiltak

  • Redusere segregeringen mellom boligområder – bygge bro over barrierer og skape tydelige og sammenhengende strøk med veistrekninger til bygater, utbygde gang- og sykkelveier med mer. Skape god kollektivtrafikk ut fra tanken om likestilte forutsetninger.
  • Forbedre tillit, trygghet og sosiale muligheter – skape møtesteder uten avgifter som henvender seg til alle, da de fungerer som pustehull for mer utsatte og trangbodde. Legg attraktive institusjoner og andre viktige møtepunkter til det utsatte området. Identifiser hvor møtesteder mangler og bidra til at nye steder etableres der mangelen er størst. Satsing og investering bør settes inn i svekkede og turbulente områder, ettersom det gir stedet en mening og skaper engasjement blant innbyggerne.
  • Bidra til bevisst lokalisering av skoler i godt miljø – blandede opptaksområder, trygge og pedagogiske omgivelser.
  • Bidra til en bærekraftig, blandet og inkludert by – legg ulike funksjoner side om side. Finn drivkrefter og riktige aktører som er villige til å støtte og satse ut fra de behov som finnes for å bidra til reduserte forskjeller. Aktører som tillater nytenkning og avvik fra tradisjonelle normer skaper de rette forutsetningene. Søk muligheter til å kombinere fortetting med fortsatt grønn by (f.eks. steder for rekreasjon).

Noen spørsmål til videre ettertanke

  • Finnes det møtesteder som ikke stiller krav om deltakelse? Hvilke grupper er møtestedene ment for (målgruppe)? Er de attraktive for andre grupper enn de som bor i området?
  • Hvordan brukes stedet til ulike tider på året/døgnet/i uken?
  • Hvilken estetikk har området? Er det attraktivt, og i så fall for hvem?
  • Hvordan er tilgangen til grønne miljøer av blandet karakter? Hvordan er muligheten til å komme seg dit?
  • Hvordan ser koplingene ut mellom boligområdet/kvartalet og den øvrige byen/samfunnet (for eksempel kollektivtrafikk og gang/sykkelområder)?

Kommentarer inaktiverade.