Å få det gjort

De ulike behovene man har kommet fram til kan struktureres i en tabell der hvert forslag kan følges opp. Behovslisten kan bli lang, og det er sjelden mulig å ta tak i alt listen tar opp. Derfor er det nødvendig å foreta en prioritering. Når det foreligger en behovsliste, er det lurt å samle berørte forvaltninger for å foreta en egnet og godt avveid prioritering mellom punktene. Det kan være nødvendig med mer enn ett møte om prioriteringen i listen for å kunne få svar fra respektive ansvarlige forvaltning.

Her følger et antall eksempler på behovslister. Overskriftene kan variere etter det man mener egner seg i det enkelte tilfellet. Her foreslår vi at man tar med følgende overskrifter:

  • Behov tar opp de punktene kartleggingen har ført fram til og hva man har bestemt skal prioriteres.
  • Hvordan svare på hvilket forslag til løsning man tenker seg, dvs. hvordan behovet skal tilgodesees.
  • Hvem angir hvem som har ansvar for å jobbe videre med spørsmålet og hvem som er ansvarlig for at tiltaket gjennomføres.
  • Gjennomføring tar opp hvor spørsmålet kan styres, reguleres eller følges opp
  • Når gir rom for oppfølging og svarer på spørsmålet når det skal gjennomføres. Ved å diskutere spørsmålet stilles man overfor andre spørsmål, som hvordan ser budsjettet ut for forvaltningen, hvordan ligger dette prosjektet an i forhold til andre prosjekter i nærområdet, hvordan er behovet i forhold til annet som skal gjennomføres i nær fremtid? På den måten kan man også lettere komme fram til beslutninger om fortsettelsen.

Temavis inndeling

Inndeling etter ansvarsfordeling

Blant behovspunktene er det forhåpentlig et antall aspekter du kan og bør ta hensyn til i planleggingen din. Avstem punktene mot skissearbeidet ditt. Tenk gjennom hvordan du kan oppfylle punktene. Er noen behov fra den sosiale konsekvensbeskrivelsen i konflikt med andre aspekter, som ønsker fra eiendomsutvikleren eller trafikkløsninger? Tenk i så fall gjennom hvordan du skal forene ulike ønsker og om det er noe du kan gjøre for å imøtekomme tilsynelatende motstridende ønsker.

Ved å samstemme planarbeidet med behovslisten og formulere om og hvordan du oppfyller behovet eller hvorfor du ikke kan oppfylle det, vil du skape en systematikk i å ta hånd om de sosiale aspektene. Dessuten kan arbeidet bli mer transparent overfor SKB-gruppen, beslutningstakere og andre.

I behovslisten er det trolig flere punkter der du ikke kan påvirke innenfor rammen for nettopp ditt planprosjekt. Disse må likevel tas hånd om, og en detaljplanprosess kan være en utmerket plattform for å diskutere disse andre tiltakene også. Det er forhåpentlig med relevante aktører i SKB-gruppen din. Ellers kan det nå være lurt å involvere de andre aktørene som har mulighet til å oppfylle de behov dere har identifisert.

Ved å sette seg ned sammen i et møte, kan mange spørsmål utredes på relativt kort tid. Å møtes og snakke om spørsmålene vil gi betydelig mer enn om saksbehandleren arbeider på egenhånd. Møtet blir en effektiv måte for å fange opp kunnskap, sende med spørsmål og spre informasjon. Ta utgangspunkt i behovslisten. Respektive forvaltning bidrar med sin kunnskap om hvordan deres mål og retningslinjer ser ut, hvordan budsjettet ser ut fremover osv.

Spørsmål som ikke kan løses direkte i møtet må man ta med seg til sin forvaltning og deretter følge opp i neste møte. I gruppen diskuterer dere spørsmål som hva som skal gjøres, når det skal gjøres og hvem som påser at det blir gjort. På den måten blir behovslisten en slags handlingsplan for å øke mulighetene for at tiltakene faktisk blir satt ut i livet. Her identifiseres hva som må gjøres, når og hvordan i en oversiktlig tabell som alle parter gjerne kan få med seg etter møtet.

Hvis man for eksempel går ut fra at en lekeplass må forbedres for å bruke bruksgraden, kan en behovsliste være et første steg i prosessen (se eksempel under). Listen kan kompletteres og gjøres mer spesifikk etter hvert som saksbehandlerne undersøker spørsmålet. De enkelte forvaltningene kan selvfølgelig komplettere med egne interne handlingsplaner, men ved å gå ut fra en felles behovsliste, fanger man opp helheten. På den måten reduseres risikoen for at viktige spørsmål faller mellom stolene, samtidig som man forbedrer forutsetningene for samvirkende tiltak.

Lekeplassen

I visse organisasjoner kan det være nødvendig med tydelige rutiner for hvordan dette arbeidet formes og hvem som har ansvaret for å samle sammen og drive de behov som ikke berører planarbeidet ditt. Det kan også være nødvendig å diskutere ressursfordeling for de personene som deltar i arbeidet. Tenk gjennom hvordan det ser ut i din organisasjon og hvilke muligheter du har til å drive de sosiale aspektene.

Alt etter type tiltak og kommunens organisasjon kan også kostnadene til gjennomføringen diskuteres i gruppen. Hvis prosjektet er en detaljplan, kan det diskuteres hvilke kostnader som kan bæres av prosjektet, og på den måten kan man også gi en input til arbeidet med en eventuell utviklingskalkyle for en detaljplan.

Dere kan diskutere om det finnes muligheter for å avtale noen av behovene i en byggerett eller utbyggings- og reguleringsavtale. Tiltak som skal treffes innenfor eller i direkte tilknytning til planarbeidet kan reguleres i detaljplanens gjennomføringsbeskrivelse. Snakk om hvilke styringsmidler dere disponerer i gruppen. Tenk på at forhandling og argumentasjon også er en type styringsmiddel som man kan ty til dersom det er et tiltak dere ikke har juridiske muligheter til å råde over. En del ønsker får kanskje ikke plass innenfor prosjektet, men kan være interessante for fremtiden – de kan f.eks. føres videre til arbeidet med budsjettarbeidet generelt for kommunen.

oversikt

 

Kommentarer inaktiverade.