Sosiale konsekvenser

Før du går løs på oppgaven med å beskrive de sosiale konsekvensene av et forslag, er det lurt å ha klart for seg hva dette innebærer og hvilke begrensninger som finnes.

Det er en uunngåelig usikkerhet i alle former for fremtidsbeskrivelser, spesielt når det gjelder komplekse sosiale miljøer og forhold. Sosiale aspekter krever en annen innstilling enn det naturvitenskapelige perspektivet som tillempes i miljøkonsekvensbeskrivelser.

Sosiale konsekvensbeskrivelser bør ikke oppfattes som ensidige bilder av hvordan det faktisk kommer til å bli, men snarere som en beskrivelse av mulige retninger. At man unngår skråsikre formuleringer innebærer imidlertid ikke at analysen behøver å bli spekulativ eller grunnløs.

Kartleggingen av konsekvensene av et forslag bør være systematisk, godt underbygd og kunnskapsbasert. Kunnskapsgrunnlaget for beskrivelsen bør utgjøres av den kunnskap som er samlet inn under kartleggingen, dvs. kunnskap om det spesifikke stedet og den spesifikke sammenhengen i kombinasjon med mer generell kunnskap om sosiale prosesser. Det er også viktig med en forståelse av forbindelsen mellom romlige og sosiale aspekter for at analysen skal bli velfundert.

Som et supplement til SKA-verktøyet har Göteborgs Stad utarbeidet en kunnskapsmatrise der de har samlet kunnskap om forskningssituasjonen ut fra de sosiale aspekter som behandles i tankemodellen. Kunnskapsmatrisen er en god støtte å bruke i konsekvensfasen og er tilgjengelig på Göteborgs Stads hjemmeside.

Foruten å ta et overblikk over kunnskapssituasjonen kan man også se på tidligere saker som likner den man studerer for å avgjøre hva følgene kan bli. Avslutningsvis kan det nevnes at selv om sosiale konsekvensbeskrivelser er relativt åpne som sådan sammenliknet med MKBer, kan man selvfølgelig benytte seg av prognoser eller andre mer eksakte beregninger for å trekke slutninger eller for å underbygge konklusjoner.

Kommentarer inaktiverade.