Innhold og gjennomføring

Hva skal inngå i en sosial konsekvensbeskrivelse? Meningen med en konsekvensbeskrivelse er ikke å dekke inn alle tenkelige sosiale spørsmål, men å fokusere på det som er relevant for sammenhengen. Selv om man går ut fra hovedoverskriftene i matrisen (Samlet by, Samspill, Dagligliv og Identitet) kan konsekvensbeskrivelsen med fordel fokusere på noen spesifikke nøkkelspørsmål.

I diskusjonen er det viktig å knytte an til de verdier og behov som er identifisert i kartleggingsfasen og reflektere over hvordan disse kan bli påvirket av forslaget. Som i kartleggingsfasen bør du også ha med deg de ulike geografiske analysenivåene (bygning og sted, nærmiljø, bydel, by og region) i den grad de er aktuelle for det spesifikke tilfellet. Hvis du eksempelvis kartlegger konsekvensene av en ny sykkelvei og vurderer at den først og fremst vil få en lokal påvirkning, angir du det i konsekvensbeskrivelsen.

Diskusjonen om konsekvensene kan omfatte alt fra romlige til estetiske og kulturhistoriske aspekter, så lenge de knyttes an til den menneskelige dimensjonen. Det er interessant å ta opp både direkte og indirekte konsekvenser, og de kan være av kvantitativ eller kvalitativ art. Det kan eksempelvis handle om at befolkningen øker med et visst antall prosent eller at trivselen i et boligområde blir bedre.

Hvis du går ut fra det fiktive eksemplet som presenteres i kartleggingskapitlet og et forslag med 20 nye eneboliger, innordnet i den spesielle arkitekturen som er der i dag, kunne et utdrag fra den sosiale konsekvensbeskrivelsen være: ”Formålet med forslaget er å planlegge ytterligere 20 eneboliger på stedet. Det ville innebære at stedets identitet som småhusområde bevares. Samtidig er det en risiko for at man forsterker eksisterende segregasjonsmønstre i bydelen som sådan, der eneboligområdet allerede skiller seg ut fra området på den andre siden av veien, som utelukkende består av boligblokker. I det nærmeste miljøet forventes de nye eneboligene å øke mulighetene for samspill og sosiale aktiviteter, hvilket i sin tur er positivt for trygghetsopplevelsen.

Å analysere konsekvensene av et forslag handler til en viss grad også om å foreta en vurdering av hvorvidt en effekt er positiv eller negativ, samt på hvilken måte. I vurderingen av eventuelle effekter kan du ta utgangspunkt både i din kunnskap om sosial bærekraft og synspunkter og informasjon som er kommet fram under kartleggingen. Det har kanskje eksempelvis vist seg at et skogsparti som ser mørkt og utilgjengelig ut på kartet i virkeligheten er et populært lekemiljø det områdets barn liker å bygge hytter og leke gjemsel. Det er i første rekke konsekvensene av det aktuelle prosjektet som skal kartlegges, men hvis det finnes andre prosjekter eller planer som berører den fremtidige utviklingen i området, bør dette nevnes.

Det er egentlig ingen eksakte metoder for å komme fram til hvilke konsekvenser et prosjekt kan medføre. Den som foretar konsekvensbeskrivelsen må selv avgjøre hvilke kunnskapskilder og personer som kan bidra til prosessen og analysen. Seminarer og dialoger med lokale aktører, tjenestemenn og innbyggere er en god løsning for å få i gang diskusjonen og generere ideer. Vær oppmerksom på hva slags mennesker som blir representert og hvilke som ikke blir det. Finn ut hvordan de gruppene som ikke blir representert kan nås, eller hvordan de spørsmålene som kan berøre andre grupper kan stilles på beste måte og tas med i arbeidet.

Sørg også for å undersøke og ta del av relevant underlagsmateriale som er utarbeidet i forbindelse med prosjektet. Det er en forutsetning å kjenne til forslaget og hva det vil innebære rent konkret for å kunne bedømme den sosiale påvirkningen. Underlagsmaterialet kan også inneholde prognoser og statistikk som kan brukes i konsekvensbeskrivelsen. Mer generelt kan man si at konsekvensfasen handler om å stille riktige spørsmål der man dekker inn viktige perspektiver. Hva som er riktige spørsmål avgjøres imidlertid av den spesifikke situasjonen og av de kunnskaper man har fått under kartleggingen. Ut fra de verdier, kvaliteter og behov som er identifisert i kartleggingsfasen stiller du spørsmål om forslagets påvirkning:

  • Hvordan vil disse verdiene og behovene bli påvirket dersom forslaget gjennomføres?
  • Hvilke positive respektive negative effekter kan man vente seg?
  • Hvem eller hvilke vil bli påvirket av forandringene? Er det eksempelvis barn, mennesker med bevegelseshemning eller de med lavere inntekt som vil bli rammet?
  • Vil disse gruppene tjene eller tape på forandringen?
  • Kan stedets karakter og betydning endres dersom forslaget gjennomføres?

Her er det interessant å se på både det individuelle perspektivet og sosiale sammenhenger. I selve dokumentasjonen av konsekvensene er det fornuftig å gå ut fra SKA-matrisens struktur. Den er en god tankestøtte og et middel for å sikre at man tar hensyn til samtlige sosiale aspekter og analysenivåer.

Når konsekvensene presenteres i løpende tekst, kan du med fordel benytte deg av mer spesifikke tematiske overskrifter som Trygghet eller Identitet og kulturmiljø får å skape struktur. Det er fint hvis analysen avsluttes med et avsnitt der du diskuterer mulighetene for å minimere de negative konsekvensene og forsterke de positive. Det kan også bli aktuelt å diskutere kompensasjonstiltak. Dersom prosjektet medfører at viktige kvaliteter ødelegges eller svekkes, er det fornuftig å se videre på hvordan disse kvalitetene kan gjenskapes på et annet nærliggende sted.

Avslutningsvis kan det nevnes at sosiale konsekvensbeskrivelser som prosess og metode ser ulike ut, avhengig av situasjonen. Det har dels å gjøre med når i planleggingsprosessen man velger å føre inn de sosiale aspektene, men det har også å gjøre med prosjektets omfang og tidsrammer. Når det handler om større prosjekter med langs tidsrammer, blir konsekvensbeskrivelsen mer som en sirkulær prosess enn en enkelt fase. For hvert forslag eller revidering av forslaget som foretas, skal det opprettes (eller i det minste omformuleres) en ny konsekvensbeskrivelse. Dersom konsekvensanalysen lages i en tidlig fase, kan det også handle om å stille ulike alternative utforminger opp mot hverandre og vurdere hvilket alternativ som er best egnet ut fra et sosialt perspektiv.

 

Kommentarer inaktiverade.