Skaffe kunnskap om stedet

Skaffe kunnskap om stedet

Den innledende fasen i SKB-matrisen er kartleggingsfasen. Når dette gjennomføres i planprosessen kan være forskjellig fra sak til sak. Kartleggingen bør skje ”så tidlig som mulig”, slik at de sosiale aspektene kan løftes og dermed gi en påvirkning i prosjektet. I dette eksemplet tar vi utgangspunkt i et detaljplanarbeid der kartleggingen gjøres i startfasen, gjerne før det reelle planarbeidet starter for å gi en god kunnskapsbase for det videre arbeidet.

Ved kartleggingen skal fokuset være på å innhente kunnskap om hvordan stedet fungerer og oppleves i dag. Mange sosiale verdier som finnes på et sted er det ikke mulig å se på et kart, og disse kan det være vanskelig å vurdere for en utenforstående fagperson. Ulike grupper av mennesker kan ha ulik opplevelse av steder. Eksempelvis kan en ungskog langs sykkelveien være en selvstendig og morsom lekeplass for det yngre barnet, smugrøykingssted for tenåringen, kjedelig og stygt for én voksen, verdifullt hundeluftingssted for en annen og utrygt om kvelden på vei hjem for en tredje.

Når du involverer andre personer, og da fremfor alt allmennheten, i et sånt arbeid er det viktig at du er tydelig med hva som faktisk kan påvirkes. Hva er allerede besluttet, hvilke rammer er satt og hva har vi å forholde oss til? Som medvirkende skal man få en tidlig forståelse av hva som kan påvirkes, slik at man ikke får feil forhåpninger om hva arbeidet kan føre til.

I kartleggingsfasen kan man innhente kunnskap på flere ulike måter. Her følger noen eksempler:

  • Statistisk underlag
  • Plassbesøk
  • Gåturer
  • Trygghetsvandringer
  • Synspunkter fra medborgerne
  • Dialog internt i kommunen, ta del av andres kunnskap
  • Dialog med medborgerne i form av diskusjonsmøte, seminarer eller liknende Det er mange metoder for dialogmøter. For hjelp til å planlegge og gjennomføre en dialog, se dialoghjelp innenfor SMS.
  • Møte på stedet med tjenestemenn, beboere eller andre som har kunnskap om stedet
  • Rollespill for å fange opp grupper som ellers ikke kommer til orde eller representeres
  • Kartanalyser

Hvilken type kartleggingsmetode man velger avhenger av stedet og også typen tiltak og forandringer man planlegger. Er det en stor innsats? Er konsekvensene store, eller berører det kun et fåtall? Tenk også på hvem som skal involveres i kartleggingen. Hvilke grupper er det viktig å ha med seg, og hvilke personer kjenner stedet godt? Det er vel verdt å finne gode grupper å involvere i kartleggingsfasen for at de skal få en økt forståelse for det fremtidige arbeidet.

Ett av mange eksempler på metode for kartlegging kan være å studere statistisk underlag for beboernes inntekter og boligstørrelser på stedet sammenliknet med de andre geografiske skalaene, ta rede på hvordan ulike funksjoner (arbeidsplasser, service, bolig med mer) forholder seg til hverandre, muligheter til å sykle og reise kollektivt samt gjennom samtaler med medborgere finne ut hvordan de bruker ulike steder og hva de synes om dem.

Informasjonen som fremkommer i kartleggingen sorteres inn i matrisen for å bli oversiktlig. En måte å starte på, er å først strukturere informasjonen som er lett tilgjengelig eller som du allerede har tilgang til. Sorter inn den informasjonen i matrisen for å få en oversikt over hva du vet og hva du ikke vet. Denne sammenstillingen kan deretter avstemmes med SKB-gruppen, som kan bidra med sin kunnskap.

Hvis det fortsatt er kunnskapshull etter at du har samlet gruppen, er det lurt å tenke over om det er viktig informasjon du mangler, og hvordan du i så fall skal få tilgang til den. Er det grunn til å ta en runde til i kartleggingen? Er det andre grupper som skal kontaktes for å dele sin kunnskap? Fikk du greie på hvordan stedene brukes året rundt, eller bare et øyeblikksbilde av årstiden eller ukedagen da du var på stedet?

Det er vanskelig å vite om det finnes kunnskapshull. Med verktøyet følger det brosjyrer der du kan lese om hva de ulike aspektene innebærer. Et tomt felt i kartleggingsmatrisen din behøver ikke bety at du har et kunnskapshull, derimot kan det tyde på at det faktisk ikke er noe relevant å kommentere for nettopp det feltet. På samme måte kan det også være kunnskapshull i felt med mye informasjon. De fire aspektene er brede og rommer mange sosiale spørsmål. Spørsmålene tilhørende matrisen kan fungere som en inspirasjon i arbeidet og være til god hjelp ved å vise en bredde av spørsmål det er viktig å finne svar på. Spørsmålene er ikke heldekkende, så du må være åpen for at det i nettopp ditt prosjekt kan være andre spørsmål det er viktig å ta med. Hvis du er usikker på om du har fått med de viktige sosiale spørsmålene, kan det være lurt å spørre gruppen din eller noen som har fagkompetanse innen sosial bærekraft.

 

Kommentarer inaktiverade.