Analyse av kartleggingsmaterialet

Analyse av kartleggingsmaterialet

Kartleggingen kan føre til et omfattende materiale om stedet i dag. Du har strukturert det i matrisen, men det er verdt og foreta en analyse av materialet for å tydeliggjøre hvilke spørsmål som er viktige på nettopp ditt sted, både overfor deg selv, SKB-gruppen din og andre. En måte å foreta en analyse av kartleggingsmaterialet på, er å formulere viktige kvaliteter og respektive problemer med stedet med noen setninger eller punkter. Utgangspunktet er både problemer og ting som fungerer bra. Det er fremdeles hvordan stedet fungerer i dag som skal analyseres. Vi har altså ikke kommet inn på noe framtidsscenario eller ønske ennå.

Et fiktivt eksempel kan være at ”Stedet ligger naturskjønt og har en sterk kulturhistorisk identitet med vakre eneboliger fra en viss arkitekturperiode. Innbyggerne i nærmiljøet treffes på torget, og samholdet i det aller nærmeste området er sterkt. På stedet bor det mange med høy inntekt, og det er en større vei som avskjærer området fra den øvrige bydelen, som er mer sosialt blandet. Veien har få overganger/underganger, og mange føler seg utrygge ved de tunnelene som finnes og som man må bruke for å kunne komme seg til og fra bussholdeplassene som ligger ved veien.”

Du kan lage en oppsummering av kartleggingsmaterialet og presentere det på et kart, i løpende tekst eller på annet vis. For å komme fram til hvilke sosiale aspekter som er viktigst på ditt sted, kan du stille deg en del spørsmål til hjelp. Hvilke spørsmål er tilbakevendende? Er det mange spørsmål som gjelder samme tema?

Du merker deg for eksempel at spørsmålet om trygghet er kommet tilbake i diskusjonen om stedet. Tenk i så fall over om det er en forbindelse mellom trygghetsspørsmålet og annen informasjon som er innhentet under kartleggingen. Det kan handle om kvaliteter i det fysiske eller sosiale miljøet som påvirker trygghetsopplevelsen.

Nettopp sammenhengen mellom det fysiske rommet og det sosiale miljøet er noe det er viktig å løfte fram i analysen. Videre bør kartleggingen ha gitt deg kunnskap om hvilke grupper av mennesker og aktører som bruker og berøres av stedet. Slik informasjon er det også viktig å ha med i oppsummeringen. I forbindelse med det kan du løfte fram eventuelle forskjeller i brukernes perspektiv. Noe i miljøet som oppfattes som positivt og spennende av én gruppe kan oppfattes som problematisk og forstyrrende av en annen.

Et annet viktig punkt i analysen er den geografiske skalaen. Er det spørsmål som gjentar seg på mange geografiske skalaer og dermed berører flere enn de som bor nærmest stedet vi planlegger for? Er det konflikter mellom geografiske nivåer eller mellom ulike sosiale aspekter? I enkelte tilfeller kan byens behov eller regionale behov kollidere med lokale saker.

Det kan eksempelvis handle om at man vil anlegge en ny stasjon for å øke tilgjengeligheten til et bestemt område. De som bor på stedet mener kanskje at en slik forandring setter kvaliteten i boligmiljøet i fare eller krever at det gjøres krav på et bestemt populært område.

Det er viktig å ha med seg de geografiske skalaene gjennom analyseprosessen og tenke på hvordan stedet forholder seg til sine omgivelser. Dermed kan de ulike skalaenes betydning variere avhengig av hvilken kontekst man studerer, der visse kontekster er mer begrenset i sin påvirkning rent geografisk. I et slikt tilfelle vurderer du kanskje at et visst geografisk nivå kan utelukkes eller bare nevnes kort til fordel for mer aktuelle nivåer. Uansett hva du gjør, er det lurt å være tydelig i dine valg og avgrensninger i presentasjonen av materialet.

I likhet med alt annet som gjelder så vel sosiale aspekter som andre spørsmål, har du som saksbehandler ett perspektiv, mens andre kanskje ser ting på en annen måte. Din analyse av kartleggingsmaterialet bør derfor avstemmes med SKB-gruppen for å se om dere er enige om hvordan dere velger å se på stedet.

 

Kommentarer inaktiverade.