Før du begynner

Soc.kons liten 2Planlegg prosessen

Arbeidet med de sosiale aspektene i et planleggingsprosjekt går gjennom hele prosessen, da spørsmålene skal løftes fram, diskuteres og følges opp, fra ide og kartlegging til selve gjennomføringen av prosjektet. Underveis kan arbeidet bestå av en rekke ulike aktiviteter eller former, som kartleggingsmøter, gåturer eller medborgerdialoger. Hver aktivitet er seg selv en viktig brikke i puslespillet for å forstå et steds sosiale verdier eller hvordan et forslag påvirker disse. Men det er hele prosessen og fremfor alt hvordan den påvirker det endelige forslaget som er viktig for å kunne ta hensyn til og ta hånd om de sosiale verdiene i samfunnsplanleggingen.

Sammen med andre forvaltninger, grupper, dine kolleger eller andre aktører bør du tidlig tenke på opplegg for den sosiale konsekvensbeskrivelsen. Dette er spørsmål du kan stille deg tidlig:
– Hvilke aktiviteter bør finne sted?
– Hvilke aktører skal være involvert, dvs. hvilke berøres, har kunnskap eller kan være motstandere det er viktig å få med seg?
– Hvilket handlingsrom har du i prosjektet ditt?
– Hvordan kan dere ta hånd om materialet som kan komme inn?

Som i mange andre spørsmål er det slik at hvor tidligere man kan løfter fram sosiale aspekter, desto større mulighet er det til at disse kan farge og påvirke det endelige forslaget. Det største arbeidet med en sosial konsekvensbeskrivelse ligger derfor før man utformer forslaget og må således planlegges i begynnelsen av prosjektet ditt.

Du er forhåpentlig fortsatt i en så tidlig fase at du har godt med handlingsrom til å påvirke og foreta nødvendige forandringer i forslaget ut fra din SKB-prosess. Tenk gjennom hva du har av handlingsrom i prosjektet ditt. Hvis du ikke kan foreta noen forandringer, kan det være urimelig å involvere mange og bruke mye energi på å arbeide med sosiale aspekter. I så fall er det kanskje viktigere å formulere konsekvensene av forslaget, altså den siste fasen av en sosial konsekvensbeskrivelse.

Allerede før planbeskjed/planoppdrag bør man ha tenkt gjennom påvirkningsmuligheten og vurdert hvor høyt ambisjonsnivå og stort omfang det bør være i arbeidet med de sosiale aspektene. I en tidlig fase skal det også foretas en vurdering av om det er behov for innbyggermedvirkning eller noen spesiell dialog ut over den interne i kommunen.

Dokumentasjon

Det er viktig å dokumentere arbeidet for å kunne følge opp og få effekt i forslaget. For å huske hva som er diskutert og også kunne formidle det til flere eller parter som kommer til under arbeidets gang, er det viktig å dokumentere arbeidet på en tydelig og oversiktlig måte.

Noe materiell utarbeides til det løpende SKB-arbeidet:

  • Utfylte matriser til kartlegging og eventuelt også til de andre to fasene (tiltak og konsekvenser)
  • Et kart koblet til kartlegging som beskriver og tydeliggjør hvilke steder man har diskutert
  • Eventuelt en fortegnelse over aktører som medvirker i dialogen.
  • Iblant er det behov for å lage en separat PM om disse spørsmålene for å kunne løfte spørsmålet ytterligere og få det mer belyst. Her kan man også beskrive hvordan arbeidet har vært gjort, hvem som har vært involvert og hva man skal oppnå.
  • I tiltakslister eller behovslister kan man få god oversikt over den løpende diskusjonen. En liste kan også fungere som et godt oppfølgingsverktøy eller ved behov utformes videre til en handlingsplan.

Annet materiale innlemmes i dokumentet, som:

  • Planbeskrivelse. De sosiale aspektene bakes med fordel inn i planbeskrivelsens ulike kapitler. Den sosiale konsekvensbeskrivelsens kartlegging kan oppsummeres i planbeskrivelsens kapittel om hvordan stedet fungerer i dag. Tiltak som foreslås kan presenteres ut fra de behov man har kommet fram til i prosessen med SKB. Konsekvenskapitlet rommer også forslagets sosiale konsekvenser.
  • Gjennomføringsbeskrivelsen er en del av planbeskrivelsen. Her kan man synliggjøre hvem som har ansvar for og bekoster tiltak som du har kommet fram til gjennom den sosiale konsekvensbeskrivelsen.
  • Kvalitets- eller designprogram. Her kan de sosiale aspektene tydelig knyttes til kvaliteter som skal oppnås. Ikke minst kan man løfte inn og utvikle verdier som gjelder aspektet ”identitet”, som bebyggelsesantikvariske og kulturhistoriske spørsmål.
  • Belysningsplan, kompensasjonstiltak eller andre tiltaksprogrammer og overgripende beskrivelser av hvordan opprustning skal skje.

 

Tenk gjennom hvem som kommer til å lese materialet. Vil det være tilgjengelig for allmennheten, eller er det et internt arbeidsmateriale? Et materiale som skal komme i allmennhetens hender må man være tydelig med hva som er hensikten med sammenstillingen og hva som kommer til å skje og bli gjennomført fremover, så man ikke skaper skuffelse eller gir feilaktige forventninger.

Den sosiale konsekvensbeskrivelsen kan også brukes for å samordne ulike forvaltninger systematisk og følge opp innsatser som bør settes inn. Man kan gjerne arbeide med sjekklister som støtte til dette. Dette arbeidet bør også dokumenteres, enten gjennom en PM der man har beskrevet kartleggingen og hvilke tiltak som bør etterfølge denne, eller i form av arbeidsmateriell der man dokumenterer oppfølgingen av og om hvordan tiltakene gjennomføres.

Kommentarer inaktiverade.