Urbane kulturkvaliteter – Veileder med sjekkliste

liten ill kultur2

Kulturbegrepet i SMS
Kultur er et omfattende begrep som kan spenne fra kunst til livsform .Relaterer vi til planlegging og utforming av det offentlige fysiske rom kan kulturtiltak i SMS forstås som henholdsvis sikring av kulturmiljøer og utvikling av kulturarenaer. I SMS fokuseres på sosiale aspekter i planleggingen. Hensikten med å tilføre kulturinnslag er særlig å gjøre byen eller stedet attraktiv å oppsøke og bruke for alle grupper. Veilederen er et arbeidsredskap for å kartlegge og vurdere urbane områders kulturelle rekreasjons- og opplevelsespotensialer.

Kulturtiltak med sine tilbud bidrar til å gi befolkningen nye impulser og økt kjennskap til byen, hvoretter bylivet vitaliseres. SMS handler om hverdagsintegrasjon og folkehelse. Kulturvirksomhet handler om å forløse menneskelige ressurser. Vi kan si:

  • Kulturinnslag bidrar til integrering i hverdagen gjennom å invitere folk «ut», til å ta del i bylivet, samle folk til felles opplevelser, og åpne for sosial kontakt under, før og etter begivenhetene.
  • Kulturtiltak fremmer psykisk og sosial helse gjennom å tilby opplevelser og deltakelse i aktiviteter, skape glede, og åpne for undring.

 

Kulturmiljøer
Når kulturmiljøer og kulturminner inngår som materielle deler av det offentlige rom og det legges til rette for det, kan folk anvende disse som grunnlag for opplevelse, som kilde til kunnskap om fortiden, eller fordi de er viktige i et bruksmessig perspektiv. Kulturvernets forkjempere kan oppfatte bygninger og steder som unike og nærmest ”urørlige”. En slik holdning bør avveies mot det syn at all arkitektur er bygget for å brukes og bebos. Det synes da også å være økende tilslutning til at det beste og mest bærekraftige bygningsvern er å finne fram til god gjenbruk.

 

Kulturmiljøer og stedsidentitet
Bevissthet og kunnskap om «historien» til et område er trolig grunnlaget for en lokal stedsidentitet og opplevelse av tilhørighet. Kulturhistorikere og andre eksperter er øvet til å avlese og tolke trekk ved objekter og steder, på sin måte. De vurderer lokale bygninger og bebyggelsesstrukturer historisk verdi med sitt faglige blikk, og dermed også med en viss distanse. Lokalbefolkningen derimot omgås og føler sitt daglige miljø direkte på kroppen, og er dermed eksperter på en erfaringsmessig annen måte. Med andre ord kan beboere, næringsdrivere og andre som ferdes i området være viktige historiefortellere og informanter om «små og nære» hendelser og erfaringer knyttet til bygninger og steder.

Vi kan hevde at stedsidentitet bygges gjennom at lokalbefolkningen får komme til orde i kartlegging av kulturminnenes verdier. Først da kan stedsidentitet knyttes til begreper som tilhørighet, hjemfølelse og delaktighet – alle essensielle for borgernes helse og generelle trivsel.

Bærekraftige kulturmiljøer er dynamiske kulturmiljøer
Folk er generelt glad i og verdsetter gamle bygningsmiljøer høyt. Samtidig vokser og fortettes byene, teknologien utvikles, og nye behov oppstår. Således føyer vi kontinuerlig «nye spor» til de «gode gamle». Samtidsarkitekturen bør da ideelt gjenspeile vår tids levesett og teknologi, for så i tidens løp bli del av ”morgendagens kulturminner”. I en bærekraftig byutvikling blir fornying og bevaring derfor to sider av samme sak. Byfornyelsen må søke å bevare en kontinuitet i byutviklingen snarere enn å skulle bevare alt fortidig. Utfordringen blir å holde en levende diskusjon om hvor og når nye tilføyelser spiller godt eller dårlig sammen med det gamle, dels funksjonelt og dels visuelt.

Det vi tar for gitt som byens eller stedets viktige kulturminner berører også hverdagsintegrasjonen fordi det stadig skjer tilflytting til steder og byer. Det bosetter seg folk som ikke har noen nær relasjon til, eller erindring om stedet de flytter til. Skal disse integreres, finne tilhørighet og identifisere seg med «hjemstedet», må ikke bare fortidig stolt historie holdes fram, men også dagens hendelser, og morgendagens prosjekter må kunne føyes til og bli del av morgendagens lokalhistorie.

 

Kulturarenaer
Kulturlova (2007) slår fast de offentlige myndigheters ansvar for å legge til rette for kulturvirksomhet, og der kulturhus og idrettsanlegg følgelig skal tjene som viktige steder der ulike kulturuttrykk presenteres, diskuteres og oppleves. Samtidig skal disse arenaer være åpne og tilgjengelige for alle, og tjener i den sammenheng også som en forlengelse av det offentlige rom. Kulturhus og idrettsanlegg er møteplasser der kulturuttrykk enten formidles til et publikum, eller der folk selv ytrer seg ved å delta i en aktivitet de er interessert i. Innen slike rammer skjer en integrasjon allerede gjennom at folk som ikke kjenner hverandre overværer og responderer på en forestilling sammen, eller de deltar i en aktivitet og dermed opplever at andre deler deres interesser. Vi kan derfor si at kulturhusene fasiliterer kulturell mellom-menneskelig utveksling, og som både foregår verbalt og non-verbalt. Altså teller også det assosiative byliv som kulturell utveksling.

I byplanleggingen representerer de offentlige kultur- og idrettsanlegg navet i byens eller stedets kulturelle infrastruktur. De danner et nettverk av steder folk kan velge å besøke, og må generelt betraktes som funksjonelle deler av en helhetlig struktur. Hvilken type kulturhus og anlegg man «komponerer» hvor må relateres til om de for eksempel har en byovergripende rolle, eller skal tjene et lite lokalmiljø. Vurderinger av behov og drift kan således støtte seg på planbegreper om områdestørrelser når det gjelder krav til funksjoner og tjenestetilbud.

En tendens i senere tid er å samlokalisere flere kulturuttrykk eller sjangere, noe som forsterker besøksgrunnlaget og gjør stedet til en bredere og pulserende sosial møteplass. Planleggingen må uansett ta utgangspunkt i de lokale forhold, og både stedlige fysiske forutsetninger og befolkningens ønsker og behov må vektlegges. En bevisst samlokalisering av aktiviteter kan også gi synergi-grunnlag for å drive en liten kafé, gå sammen om en felles kontorfunksjon, med mer.

Byrommet som kulturarena
Generelt skal kulturtilbudet støtte opp om og berike dagliglivet i et lokalsamfunn. Byens eller tettstedets uterom er viktig sosialt møtested, og tjener automatisk som kulturarena der ulike verdier og levesett kommer til uttrykk i hverdagen. Vi bør således også for byrommets del fasilitere steder med tanke på kulturell mellom-menneskelig utveksling og et urbant liv rikt på assosiasjoner. I deler av byrommet skal også tidvise offisielle feiringer og åpne arrangementer finne sted. Utvalgte byrom bør derfor tilrettelegges og fasiliteres direkte som viktig del av den kulturelle infrastruktur.

Midlertidige byrom
Midlertidige byrom er de senere år utviklet som konsept for å prøve ut ny og kreativ bruk av steder som kanskje har «stivnet», eller synes å ha potensiale til noe bedre. Formålet er således å bryte et inngrodd atferdsmønster og åpne for å se stedet med «friske øyne». Stedet kan faktisk utformes og brukes annerledes. Slike innslag skal skape liv og nye rom for en periode, for så i prinsippet å avsluttes. Noen byer etablerer slike byrom i stor skala og engasjerer konsulenter og kunstnere. Konseptet kan imidlertid like gjerne benyttes på mindre prosjekter der innbyggere inviteres aktivt med. Eller en plass kan kanskje bare ryddes, og så ser man hva som skjer? Eller kanskje et nabolag selv skal stå for idé og opparbeidelse. I så fall representerer prosjektet en direkte medvirkning der folk overlates myndighet og midler.

Midlertidige byrom kan ofte knyttes til brann- eller rivningstomter som ligger brakk over tid, eller til rufsete «restarealer». Tiltaket kan sette farge på hverdagen og signalisere at byen er en dynamisk by. Kanskje til og med en by som våger å slippe løs initiativ fra kreative sjeler. Er resultatet omstridt, har prosjektet bidratt til offentlig debatt. Hvis prosjektet viser seg vellykket kan løsningen kanskje utvikles eller etableres som mer permanent et annet sted. Prosjektet har da tjent som «pilot» for en videre prosess.

Et annet forhold er at slike tiltak eller «events» kan være enklere å få til fordi de er tidsavgrenset. Prosjektet må selvsagt følge krav til sikkerhet og forskrifter, men de formelle krav til søknader og uttalelser kan ofte senkes. Midlertidighet er også egnet for å prøve ut nye samarbeidsrelasjoner for eksempel ved at flere parter inviteres til «dugnadsinnsatser». Kanskje kan en part bidra med noen lass med sand, en annen med beplantning, atter andre kan snekre benker eller rigge en petanque bane, med mer. Brått har folk i fellesskap satt i scene et samlingssted i det fri, i det minste for denne sommeren.

Private aktører og partnerskap
Kulturbaserte næringer har vokst i takt med vår økte velstand og fritid. Kafèer og skjenkesteder med kulturprofil kan betegnes som semioffentlige steder og er avgjørende for vårt bilde av byens uteliv og kulturtilbud. I noen sammenhenger har private aktører gått i partnerskap med kommunen for å finansiere idretts- og kulturanlegg. I Fredrikstad er for eksempel ny fotballstadion, kunstnersenter, fylkesscene og delvis nytt litteraturhus realisert som offentlig og privat samarbeid (OPS).

Samarbeid bør vurderes både i investerings- og driftsfasen. Ved bygging av kultursentra og scener har man i Fredrikstad samarbeidet om gjenbruk av gedigne, utrangerte industrihaller. Dermed er samtidig viktige industriminner sikret bevart. Ved bygging av idrettsarenaer har man erfart at man kan oppnå en mer sentral beliggenhet og lavere kostnader for idretten ved at næringsarealer bygges inn i arenaen. Slike kombinerte løsninger kan man også søke i den hensikt å sikre arenaer og byrom mer liv. Partnerskap byr på utfordringer fordi man har så forskjellige roller og interesser å ivareta. Et godt utgangspunkt for et positivt trekantsamarbeid kan være:

1. Respekter hverandres rammer og grunnprinsipper.

2. Søk å finne vinn-vinn situasjoner.

3. Søk å lage en bedre attraksjon sammen.

 

SMS sjekkliste for kulturell infrastruktur
Det er under tidens løp og verden over utarbeidet mange forslag til kriterier for å kunne vekte materielle objekters bevaringsverdi. Nasjonalt har Riksantikvaren i sin håndbok for lokale registreringer foreslått en liste for kartlegging av ulike egenskaper ved kulturminner og kulturmiljøer. Følgende liste er utarbeidet med utgangpunkt i denne liste, men forsøkt noe forenklet og tilføyet SMS prosjektets sosiale og folkehelsefremmende perspektiv.

Spørsmålsstillinger for planlegging og bevaring av Kulturmiljøer kan være:

  • Kan brukerne umiddelbart forstå eller relaterer sig til kulturminnet eller kulturmiljøet?
  • Er kulturminnet av lokal, nasjonal eller internasjonal karakter?
  • Representerer kulturminnet ulike former og funksjoner, ulike epoker og et mangfold av historier?
  • Og kan disse avlese og forstås av brukeren?
  • Virker kulturminnet/ kulturmiljøet sosialt inkluderende eller sosialt ekskluderende?
  • Representerer kulturminnet eller kulturmiljøet historie på en særlig tydelig og pedagogisk måte, eller tilbyr store og intense opplevelser?
  • Har kulturminnet eller kulturmiljøet god funksjonalitet i forhold til dagens situasjon og bruk.
  • Er det godt vedlikeholdt slik det framstår i dag?
  • Kan det inngå som del av en annen aktuell aktivitet?
  • Har kulturminnet eller kulturmiljøet stabilt brukspotensial over tid, er det egnet for endret eller eventuelt ny bruk i framtida?
  • Viser kulturminnet eller kulturmiljøet samspillet mellom natur og kultur på en særlig god måte?
  • Viser kulturminnet eller kulturmiljøet samspillet mellom samfunn og kultur på en særlig god måte?
  • Viser kulturminnet eller kulturmiljøet samspillet mellom kropp og kultur på en særlig god måte?

 

Særlig for identitetsfremmende fornying:

  • Har kulturminnet/kulturmiljøet betydning for beboernes opplevelser, gjenkjennelse og tilhørighet til stedet?
  • Bidrar fornying av det eksisterende til felles funksjoner som for eksempel økt tilgjengelighet, møteplasser eller landemerker?
  • Kan fornyingen innebære kvalitativt bedre og tryggere ferdsel?
  • Kan temporære eller skrittvise tiltak med inndragning av beboerne bryte stivnede tankemønstre og åpne for nytenking?

 

Spørsmålsstillinger for planlegging og utvikling av Kulturarenaer kan være:

  • Stemmer hva tiltaket er tenkt å tjene til med hvor tiltaket er tenkt lokalisert, eller omvendt hva passer her ?
  • Stemmer den mulige lokaliseringen med tiltakets innhold og ambisjon og omvendt?
  • Er tiltaket rettet mot prioriterte målgrupper (barn, eldre, minoritetskulturer, svake grupper )
  • Hvordan er de lokalklimatiske forhold – sol/skygge, varme/kulde, vindforhold?
  • Er tilgjengeligheten god med tanke på gående/syklende og kollektivtilbud?
  • Er det kapasitet for parkering og toaletter?
  • Hvordan er kapasiteten for å være fysisk aktiv?
  • Hvordan er kapasiteten for natur-kontakt evt. vann?
  • Er det serveringsmuligheter for mat og drikke?
  • Er tilgjengeligheten god med tanke på de sosioøkonomiske forhold?
  • Bør kulturarenaen fasiliteres for offisielle feiringer, markeringer, årlige begivenheter?
  • Kan området tilrettelegges for fleksibel bruk, for eksempel til festivaler og skiftende evenementer?
  • Fasiliterer  arenaen/stedet  både en ‘scene’ og en ‘tribune’ til people-watching?
  • Fasiliterer  arenaen/stedet  både en spesifikk ‘destination’ og en generell ‘attraksjon’ for bylivet?
  • Fasiliterer arenaen en selvorganisert kroppskultur eller aktivitet?
  • Kan flere aktiviteter samlokaliseres og forsterke bruken og gi synergier?
  • Vil tiltaket fungere som åpent og uformelt møtested (før og etter arrangementer)?
  • Vil brukerne ha et sted å møtes på tvers av faste grupperinger?

 

Særlig for midlertidige byrom:
Spørsmål for vurderinger av midlertidige byrom er mer eller mindre de sammen som for kulturhus og kulturarenaer. Det må likevel understrekes at prosjekter kan innebære økt aktivitet og forandringer i nærmiljøet, og konflikter kan oppstå. Man kan derfor blant annet spørre seg:

  • Er berørte i nabolaget informert godt nok om idé og tiltak?
  • Inviterer den aktuelle plassen til opphold, til å gå gjennom, eller noe å se på i forbifarten?
  • Har prosjektet nok økonomiske og menneskelige ressurser til at det kan fullføres?
  • Hvem står ansvarlig for sikkerheten, tilsyn, vedlikehold og opprydding?

 

Særlig for offentlige/privat samarbeid:

  • Gir anlegget muligheter for samlokalisering og eventuelt sambruk av lokaler og seksjoner?
  • Styrker prosjektet byområdets konkurransekraft og attraktivitet?
  • Kan det programmeres inn funksjoner som kan gi spesielt gode synergier?
  • Kan samarbeidet bidra positivt til større sosialt mangfold blant brukerne?

 

 

Kommentarer inaktiverade.