Kultur og forankring i lovgivning

Plan- og bygningsloven danner fundamentet for all offentlig planlegging, og sier blant annet at planlegging omfattet av loven skal:

  • sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses
  • sikre kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer
  • legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
  • legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet
  • fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet

Plan- og bygningsloven setter og beskriver også klare krav til informasjon og medvirkning i planprosessen, se planprosessen (pop up)

liten ill kultur3Kulturmiljøer
Ser vi kulturmiljøer i lys av plan- og bygningsloven, bør spørsmål om kulturminner og kulturmiljøer være en integrert del av areal-, miljø- og ressursplanleggingen og forvaltningen, i kommunene og på regionalt nivå. Kartlegging og vurdering av bevaringsverdier og utviklingspotensialer bør skje på et tidlig stadium, og der lokalbefolkningen i størst mulig grad involveres som medspillere og informanter.

Det er flere ulike begrunnelser for hvorfor man skal ta vare på kulturminner og kulturarv. For eksempel peker gjeldende kulturminneplan for Østfold på følgende:

  • Kulturminner representerer ikke-fornybare kunnskapskilder om vårt eget samfunn og dets utvikling i tid og rom.
  • De originale kildene gir mulighet til stadig å omtolke og forandre forståelsen, fremstillingen og formidlingen av historien.
  • Hva vi bevarer, gir føringer for fremtidens egenforståelse.
  • Tolkning av fortiden gir grunnlag for egen og felles orientering.
  • Kulturminner og kulturarv gir grunnlag for ettertanke, selvransaking, erkjennelse og engasjement.
  • Kulturminnevern har et stort pedagogisk potensial til å gi økt innsikt i samspillet mellom mennesker, natur og miljø.
  • Kulturminner gir på en positiv måte grunnlag for individuell og kollektiv forankring og stedstilhørighet.
  • Kulturminner har et stort direkte og indirekte potensial innenfor verdiskaping, næring og regional utvikling.

Kulturarenaer
I forhold til kulturarenaer slår Kulturlova (2007) fast at offentlige styresmakter har ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Begrunnelsen er at alle skal ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Vi kan derfor si at kommunen har hovedansvaret for å planlegge og forvalte det vi kalle lokalsamfunnets kulturelle infrastruktur. Infrastrukturen skal bidra til et variert og mangfoldig byliv ved å tilrettelegge for kulturopplevelser og sosiale møter i byens eller tettstedets fellesrom. Utfordringen blir særlig å:

  • Etablere og forvalte et nettverk av utvalgte plassrom, deler av gate eller parker, som er opparbeides for lek, opphold og deltakelse i ulike aktiviteter og arrangementer.
  • Gi offentlige kulturhus og viktige uterom en god  utforming, og framheve disse som landemerker og knutepunkter i byens landskap.
  • Lokalisere kulturarenaer i nærheten av der folk bor eller naturlig ferdes. Disse rom og steder representerer viktige fellesrom, og må annonsere seg som informelle møtesteder.        

Kommentarer inaktiverade.