Hovedtrekkene i verktøyet

liten ill kultur4Kulturmiljøer
Begrepet kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner §2:

”Med kulturminner menes alle spor av menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.”

I byplanleggingen handler kulturmiljøer om å identifisere og vurdere hvordan spor av byhistorien kan tas vare på,  men også gjøres tilgjengelig når et område skal fornyes. Når kulturmiljøer og kulturminner bør kunne anvendes av folk enten som grunnlag for opplevelse, som kilde til kunnskap om fortiden, eller fordi de er viktige i et bruksmessig perspektiv.

Hva er stedsidentitet
Historikere og andre eksperter er øvet til å avlese og tolke historiske trekk ved objekter og steder. De vurderer lokale bygninger og bebyggelsesstrukturer historisk verdi med sitt faglige blikk, men dermed også med en viss distanse. Lokalbefolkningen omgås og føler snarere «sitt» miljø direkte på kroppen, og er dermed eksperter på en annen måte.  Derfor kan beboere, næringsdrivere og andre som ferdes i området være viktige historiefortellere og informanter om «små og nære» hendelser og erfaringer knyttet til bygninger og steder.

Lokalbefolkningen må få komme til orde i kartlegging av kulturminners verdier. Først da kan stedsidentitet knyttes til begreper som tilhørighet, hjemfølelse, delaktighet og trivsel.

Mange tilflyttere har ingen erindring om stedet de flytter til. Skal disse kunne føle tilhørighet til stedet må ikke bare fortidig historie løftes fram, men også dagens hendelser må kunne føyes til som spor og bli del av morgendagens «lokalhistorie».

Steder er dynamiske
Folk foretrekker generelt  gamle bygningsmiljøer framfor nye. Samtidig vokser og fortettes byene, teknologien utvikles, og nye behov oppstår. Således må det i en by kontinuerlig føyes  «nye spor» til de gamle.  Samtidsarkitekturen bør derfor gjenspeile vår tids levesett, holdninger og teknologi, og  blir så i neste omgang del av ”morgendagens kulturminner”. I en bærekraftig byutvikling blir fornying og bevaring derfor to sider av samme sak. Byfornyelsen må søke å bevare en kontinuitet i byutviklingen snarere enn å skulle bevare alt fortidig. Utfordringen blir å diskutere hvorvidt nye tilføyelser spiller godt eller dårlig sammen med det gamle. Dels begrunnet praktisk og funksjonelt og dels begrunnet visuelt.

Kulturarenaer
Utvikling av kulturarenaer kan særlig knyttes til å tilby folk å ta del i små hverdagslige begivenheter så vel som større offisielle byarrangementer. En plass, et sted er interessant å oppsøke når en berikende opplevelse kanskje venter der. For byen som helhet kan vi snakke om en kulturell infrastruktur der det utvikles et spekter av kulturarenaer der lokaliteter og uterom tilrettelegges for ulike og skiftende kulturaktiviteter.

Den norske Kulturlova ( 2007) slår i §1 indirekte  fast at kommunen har ansvar for etablering og drift av en kulturell infrastruktur:

Loven har til formål å fastlegge offentlige styresmakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle kan ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

Offentlige kulturhus og -institusjoner tjener som viktige steder der ulike kulturuttrykk presenteres og diskueres. Kulturhusene er åpne og tilgjengelige for alle, og tjener som en forlengelse/utvidelse av det offentlige rom. De består av lokaliteter der kulturuttrykk formidles for et publikum, men er også  «informelle» møteplasser der folk selv ytrer seg ved å delta i en aktivitet de er interessert i. Innen slike rammer skjer en naturlig hverdagsintegrasjon. Folk med ulik bakgrunn møtes og personer kan oppleve at andre deler deres interesse.

Kommentarer inaktiverade.