Byvandringer med kamera

Bjørn Heidenstrøm i Fredrikstads kommune i Norge har tatt fram en metode der  deltagerne flanerer i bymiljøet og dokumenterer inntrykkene

byvandring med kamera

Hvordan virker byen på folk?

En kognitiv semiotisk forskningsstudie av folks omgang med hjemlige omgivelser i Fredrikstad sentrum

Bakgrunn

I SMS-prosjektet er integrert et forskningsstudie fundert på undertegnedes pågående phd-studie (Doktor Philos) ved senter for kognitiv semiotikk, Århus universitet. Jeg er sivilarkitekt med bakgrunn fra byplanlegging og ”culture planning”, og er samtidig lokal prosjektleder i SMS for Fredrikstad kommune.

Forskningsstudiet består i gjennomføringen av en ”on-line” undersøkelse sommeren 2013 i Fredrikstad som er innrettet mot hvordan bymiljøet/arkitekturen i sentrale deler av Fredrikstad «virker» på voksne folk.

Ti voksne par har vandret samme løype (ca 30-40 min) med et videokamera spent fast på brystet. Alle bor eller arbeider i Fredrikstad. Fra opptakene er samtalene så skrevet ned. Disse utgjør kombinert med videobildene et omfattende tekst- og bildemateriale som så må analyseres.

Instruksjon til deltakere

Vandringene skjer ved at to og to personer som kjenner hverandre går den samme runden i sentrum. Start og mål er fra inngangen til rådhuset. Vandringene avtales og gjennomføres enkeltvis. Deltakerne leser en kort oppgaveinstruksjon og får med seg et enkelt kart der ruten er tegnet.

Vandringen er lagt innom typiske steder i byen, som byens gågatenett, vanlige bygater, torvdannelser, parker, punkter som gir utsikt og overblikk, og promenader (særlig langs elven for Fredrikstads del). Underveis passeres også typisk viktige bygninger som rådhuset, domkirken, hovedbiblioteket. Personene må følge ruten, men bestemmer selv tempo. Vandringen antar vi tar 30 minutter. Deltakerne oppgir kjønn, alder, yrke/utdanning og bosted.

De to som går sammen instrueres i å snakke løselig seg i mellom om hva de retter oppmerksomheten mot og kommentere hva de legger merke til ved for eksempel bygninger de passerer, hvordan gaten de vandrer i ser ut eller er innredet, om plassen eller parken de befinner seg i er trivelig, osv. De kan samtale om hva de liker eller ikke liker ved disse steder, og gjerne si noe om hvorfor.

De må også gjerne fortelle om de ofte ferdes på stedet og i hvilke forbindelser det skjer (for eksempel «på vei til jobben», «ut i helgen», «gå tur», med mer.) Eller at de omvendt aldri ferdes «her», og eventuelt si noe om hvorfor.

Hensikten med byvandringene er todelt ved at de :

a) representerer en relativt «ny» metode for studier av byliv og byrom.

b) anvender vinninger innen nyere kognitive vitenskaper og semiotisk teori (tegn- og kommunikasjonsteori) som grunnlag for en analyse av materialet.

«Ny» metode i byplanleggingen

Ambisjonen med studiet er å prøve ut i praksis hvorvidt samtaler under «vandring med registrerende kamera» kan bringe oss tettere inn på hva folk legger merke til og opplever når de vandrer rundt i bygde omgivelser.

En registrering av hva folk sier og deres atferd «on-line» i situasjonen de opplever å stå i, kan gi en god tilgang til hva og hvordan folk tenker og ressonnerer om arkitektur. Dette fordi vi omgås arkitekturen som konkrete fysisk-romlige objekter som er tilgjengelig perseptuelt for hele vårt sanseapparat. Vi tilskriver omgivelsene mening og betydning gjennom å informere oss om objektene visuelt og taktilt, men også føle dem «på kroppen».

Teknikken

Et viktig mål var at kameraopptakene kunne skje så uanstrengt og ubesværet som mulig. En av personene får en enkel sele med et lite videokamera festet til brystet. Når vandringen starter settes opptaket i gang.

Deltakerne forklares enkelt om teknikken, og at de skal la kameraet gjøre opptaket hele runden og lik som «glemme» at det gjøres opptak. De skal med andre ord ikke føle at de befinner seg i en intervjusituasjon. Det var imidlertid viktig å nevne at personen som ikke bærer kamera må gå ved siden av personen med kameraet på grunn av lydopptaket.

Kameraet har vid vinkel (170 grader). Hvis de stopper opp et sted, vil personen med kamera normalt stå henvendt mot det de samtaler om og opptakene således vise objektet.

Datamaterialet

Samtalene er dokumentert i video-opptakene og er så skrevet ned så eksakt som mulig. Det skilles klart mellom person A og person B. Videomaterialet analyseres høsten 2013, og oppsummeres i en rapport medio desember.

Rapporten vil gjøres tilgjengelig på prosjektets hjemmeside. Det vil forruten et skriftlig dokument også lages og vedlegges en video som eksemplifiserer studiet og analysen.

Anvendelse av forskningsfeltet kognitiv semiotikk på arkitektur

Kognisjonsvitenskapene undersøker hvordan verden framtstår «betydningsfull» for oss på bakgrunn av vår viten i bred forstand (inklusivt persepsjon og tenkning i den billedmessige modus så vel som i den logiske modus).

Semiotikken kan forstås som studier av mening, overalt hvor det nå oppstår: i vår omgang med språk, med kunst og kultur, og ellers når vi løpende «avstemmer» og bedømmer situasjoner vi står i.

Folks tankeverden er selvklart ikke direkte observerbar, og den er på mange vis «privat». På den annen side er vi som dyreart felles om å være utstyrt med vår menneskelige sanseapparatur. Vi har som utpreget sosiale vesener til felles at vi gjennom oppveksten (normalt) har lært oss å mestre språk, kjenne til samfunnsgitte normer og regler og kulturelle koder. Vi vokser opp, tilegner oss begreper og konsepter, og kan føre abstrakte ressonnementer.

SMS innebærer å belyse vår kollektive og sosiale omgang med det vi forstår som byens steder og rom. Mitt phd-studiet vil således drøfte hvordan vi anvender ovennevnte kapasiteter til å «finne», eller snarere konstruere mening i vår omgang med dagliglivets arkitektur. Undersøkelsesgjenstanden som er valgt er urbane omgivelser folk bor eller arbeider i til hverdags, og som de således er kjent med og har fortrolig eller «rutinert» omgang med.

Tilnærming og metode vil særlig ha form av tekstanalyse med nærlesing av utsagn og ressonnementer understøttet av fotografier av objektene som omtales. Analysen er således først og fremst kvalitativ. Jeg vil likevel også forsøke å gjøre en mer kvantitativ oppsummering for å se om det er klare mønstre i folks preferanser og hvilke «kvaliteter» de finner ved forskjellige bygninger og anlegg.

Til det siste har den såkalte omgivelsespsykologien levert funn og forklaringsmodeller som kan tilpasses SMS sitt fokus på «social sustainability». For eksempel foreslås som felles folkelige preferanser:

  • Oppfatte orden og sammenheng (gestaltpsykologien)
  • Moderat kompleksitet
  • Innslag av naturelementer
  • Godt vedlikehold og «renhet»
  • Utsyn knyttet til harmoni og balanse
  • Oversikt knyttet til beskyttelse (mot farer)
  • En passe blanding av kjente og mer utfordrende, «mystiske» elementer
  • Spenning og oppdagelse av noe nytt, men ikke det «uforståelige»
  • Vedlikehold og renhet (trolig som uttrykk for orden / status)
  • Utseende og førsteinntrykk «smitter» over på forventninger til innholdet
  • Følte stemninger «smitter» likeledes over på det som skjer rundt oss

Den mer kvalitative «nærlesing» vil ha sterkere preg av teoretisk drøfting, og bla støtte seg på aktuell litteratur som:

  • Metaforteori og «embodiment» hos George Lakoff
  • Tegnteoretiske modeller hos Charles Peirce
  • Diskursteori (om dagligspråk og samtalepraksis) hos Wallace Chafe
  • Kraftdynamikken som element hos lingvisten Leonard Talmy
  • «Eventframing» og «scripts» hos Charles J. Fillmore

Kommentarer inaktiverade.